Frivilligheten utgjør en stor del av livet for mange og omtales ofte som limet i lokalsamfunnet.
Frivillighetens fundament og viktigste ressurser er engasjerte medlemmer, frivillige, givere og andre støttespillere. Frivilligheten kan ofte være en stor ressurs for sivilsamfunnet og det offentlige, men det må ikke gå på bekostning av organisasjonenes kjernevirksomhet og egne formål.
Frivillig sektor har gjennom historien vært innovativ og fyller hull i samfunnet hvor det er behov. Likevel er det viktig at forventningen om å være innovativ ikke fortrenger eksisterende gode tiltak som organisasjonene alt har utviklet. Frivilligheten er avhengig av forutsigbarhet og stabile rammer for å kunne bidra.
Grunnlaget for frivillig sektor i Norge er grasrota og folks eget engasjement. Folk samler seg for å løse utfordringer og behov de ser, eller skape aktiviteter og møteplasser, i sitt eget lokalsamfunn gjennom frivillige organisasjoner. Dette bygger tillit, eierskap og lokal identitet.
Frivillighetens oppbygging med røtter i det folk selv er opptatt av og vil drive med, er en del av forklaringen på at frivillige organisasjoner nyter høyere tillit enn andre demokratiske institusjoner i Norge.
Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og opererer på alle samfunnsområder. Frivillige organisasjoner tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge, idrettslige og kulturelle opplevelser, opplæring, beredskap, interessefellesskap og helse- og omsorgstjenester.
Organisasjonene har ansvaret for å bruke og videreutvikle sin unike kompetanse, tillit og posisjon blant enkeltmennesker og i samfunnet. Det må være det offentliges oppgave å legge til rette for at organisasjonene lykkes i dette, blant annet gjennom å føre en helhetlig frivillighetspolitikk.