Behovet for en grundig evaluering etter skredet ved Nesvatnet er åpenbart.
Det tok bare noen minutter. Så var Norge delt i to. E6 og jernbanen lå begravet i kvikkleire, og en dansk arbeider omkom i raset. Snarrådige bilister slo på GPS-en og ble ledet inn på Gamle Kongevei mellom Åsen og Ronglan; en strekning som vanligvis har mindre enn 500 bilister i døgnet. Bare noen dager etter raset var antallet biler hvert døgn økt til 8000!
Mobiliseringen startet umiddelbart. Statens Vegvesen, Bane NOR, vi i fylkeskommunen, nødetater, kommuner, helseforetak, NVE og Statsforvalteren måtte ta raske beslutninger med begrenset informasjon. Alle måtte improvisere under tidspress. Beslutninger ble tatt i løpet av minutter og timer; ikke dager. Noe gikk bra, andre ting kunne vært løst bedre. Summen av hva som fungerte og hva vi må gjøre bedre neste gang, må samles, analyseres og omsettes til bedre beredskap. Mer ekstremt og uforutsigbart vær og et stadig mer komplekst trusselbilde gjør at denne typen hendelser neppe blir den siste.
Derfor er det viktig at vi forstår hva som fungerte, hvor vi var sårbare og hvordan vi kan stå enda bedre rustet neste gang.
Konsekvensene for næringslivet
Strakstiltakene kom raskt på plass. Det ble funnet løsninger for skilting av omkjøringsveier, manuell dirigering og forsterking av vegene. Samtidig opplevde næringslivet stor usikkerhet, lange omveier og et stort behov for informasjon og koordinering. Omkjøringsveiene for tungtransport – via Sverige og Fosen – innebar lengre kjøretid, utfordringer med kjøre- og hviletid, høyere drivstofforbruk og tollpasseringer, og ga trafikantene betydelig merkostnader.
For næringslivet var ikke bare framkommeligheten som var avgjørende, men også tilgangen til løpende og pålitelig informasjon. Når ruter endres fra time til time, blir kommunikasjon en kritisk del av beredskapen – på linje med omkjøringsveier og fysiske tiltak. I et av de digitale informasjonsmøtene vi i fylkeskommunen arrangerte, deltok over 400 representanter fra næringslivet og kommunene. De kom ikke bare for å få informasjon, men for å dele erfaringer og gi innspill. Det illustrerer hvor stort behovet for samordnet informasjon var.
Den viktigste jobben gjenstår
Etter raset har både Statens Vegvesen og Fylkeskommunen gjennomført egenevalueringer. Statsforvalteren har også laget en rapport basert på egenevalueringer fra berørte parter, men det er ennå ikke foretatt en samlet evaluering av innsatsen. Det er en svakhet. For selv om jernbanen er åpnet igjen, og midlertidig E6 fungerer godt, ville det vært feil å legge saken bak oss. Den største verdien ligger ikke i at trafikken går nesten som vanlig igjen, men erfaringene vi gjorde oss mens veien og jernbanen var stengt.
Det er behov for en samlet, tverretatlig evaluering der alle sentrale aktører – fra transportetatene og nødetatene til kommunene, næringslivet og transportbransjen – deltar. Bare slik kan vi sikre at erfaringene blir felles kunnskap.
Det tok bare noen minutter å dele Norge i to. Det vil ta langt kortere tid å glemme hva vi gjorde bra – og hva vi kan gjøre bedre. Det har vi ikke råd til. Erfaringene fra Nesvatnet er en ressurs. Først da er arbeidet etter raset virkelig avsluttet.